I boka BYHUS har jeg sammenfattet min kunnskap om byggeskikken i Drammen og nærområdet etter 55 års forskningsarbeid på byens eldre bebyggelse. Her får leseren et historisk innblikk i det eldste Drammen fra bysamfunnets spede begynnelse omkring 1600 og fram til de store samfunnsendringene omkring 1860.

Jeg krydrer framstillingen med 250 historiske fotografier av hus og gatemiljøer som nå er borte og beskriver byggeskikken gjennom ytterligere 490 bilder og planløsninger. Boka viser hele bredden av hustyper fra fattigslige stuer og uthus til handelshus og storslåtte bypaleer. Jeg beskriver bymiljøer, gater og hustyper med ulike særtrekk som først nå får sin velfortjente plass i norsk bygningshistorie.

I boka stifter vi også bekjentskap med sjeldne interiører som vekker internasjonal oppsikt. Boka dokumenterer en byhistorie og en bygningsepoke som er gått tapt, og den gir samtidig ny kunnskap om de kulturminnene som fortsatt er bevart. 

Boka er i stort format og på 344 sider. Kr 595,-.

Den lanseres på Drammens Museum 9. september kl. 18.00 og kjøpes der eller på nettet: bokhandel.kolofon.no.

BYHUS er skrevet for

• drammensere som ønsker gjensyn med kjente og kjære hus og bymiljøer gjennom historiske fotos,
• deg som er glad i veteranhus og ønsker kunnskap om byenes eldre byggeskikk, og
• alle som arbeider i og med urbane kulturminner i offentlig og privat regi.

Bokas forside viser spennet i byggeskikk i perioden som beskrives i boka. Øverst Borgengården (Elvegården) fra 1840. Nederst bymiljø med 1600-tallets laftete karnapphus og bygårder fra andre halvdel av 1800-tallet. Foto Jo Sellæg (1971) og Narve Skarpmoen (ca 1914), Nasjonalbiblioteket.

BYHUS gir deg

eksempler på vanlige, uvanlige og ukjente sider ved byens eldre byggeskikk:

• Bybebyggelse fra enkle stuer til store handelshus og prangende paleer.
• Bygårdsanlegg med driftsbygninger og uthus i stor bredde og variert utvalg.
• Bileggerovn i mur som «det manglende mellomledd» i utviklingen av ildstedet.
• Krambuhus som preget handelsbyen, og først nå blir grundig beskrevet.
• Utkraget fasade som et byfenomen med spredning over alle (by)grenser.
• Margsprengt tømmer, en byggetradisjon som fagfolk fornekter.
• Hvelvkjeller som bygårdens brann-, tyveri- og rottesikre kjøleskap.
• Dekorerte fasader som antatt markedsføringstiltak før reklameskiltenes tid.
• Karnapp på gatefasaden som et motefenomen med opplyste sider.
• Bislag som invitasjon til handel og oppholdssted for byens voktere (vektere).
• Likdør, den dødes utgang som skulle lure sjelen og sikre husfreden.
• Barokktapeter som funkler i gull og glitter, og vekker internasjonal oppsikt.
• Og mye, mye mer som hører med til begrepet byggeskikk.