Lykken er å skape liv og trivsel i verneverdige hus



Cappelengården



Cappelengården var blant de større handelsanlegg som ble reist etter brannen i 1695. Den eldste delen av hovedbygningen ble utformet som et tradisjonelt svalgangshus med celleplan og sto ferdig i 1697.

Trelasthandler og skipsreder Peter Arbo giftet seg med sin halvsøster og flyttet inn til jul i 1716. Han bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, og sørget for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Etter en ombygging i 1730-årene kunne Arbo vise fram et moderne barokkanlegg med elegante interiører.

Gatefasaden og storstuen ble modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fjeldsted i 1765-67, men ellers er en vesentlig del huset intakt fra Arbo tid.

Cappelengården har navn etter trelasthandler og jernverkseier Peder von Cappelen. Han kjøpte anlegget av amtmann Peter Collett i 1784, og drev sine forretninger herfra i 53 år. Cappelen regnes som en av Drammens mest betydelige borgere gjennom tidene. Som fylkets fremste industrimann satte han dype spor etter seg, og hans samfunnsengasjement ble lovprist i samtiden.

Cappelengårdens nyere historie er knyttet til kolonialgrossist Aug. M. Knudsen & Søn. Firmaet overtok gården i 1906 og drev sin virksomhet her til 1990. Tredje generasjon, Knud Sundre Knudsen, solgte i 1996 til min kone, Anna Helene, og meg.

Cappelengården har adresse Tollbugata 54 og består i dag av fem hus: Hovedbygning (1697 og 1718), drengestue (1696), kontorbygning (1721), loftsbygning og bryggerhus (begge omkring 1730). Bryggerhuset var en del av en større driftsbygning som ble revet i 1963.

Fotografiene av Cappelengården i 1912 er tatt av A B Wilse.

bilde bilde bilde